Da Premier League-sesongen var over, var himmelen over Nord-London i flammer av rødt. Den største vinneren var utvilsomt Arsenal, som etter 22 år endelig gjenvant den ettertraktede Premier League-tittelen på Emirates Stadium. For dette unge Gunners-laget handlet det ikke bare om å toppe tabellen; det handlet om å videreføre en ånd. Mens spillerne paraderte i sine ikoniske kjøpe Arsenal trøye barn i feiring foran fansen, beviste Mikel Arteta og hans menn at motstandskraft og tro kan smi en varig legende. Denne røde fargen skinte sterkt i sommer.

I mellomtiden feide en lederstorm gjennom Premier Leagues toppklubber. På Etihad Stadium tok en æra stille slutt da den legendariske manageren Pep Guardiola, etter et tiår ved roret, bestemte seg for å ta farvel med den blå Manchester City drakt med navn. Hans etterfølger er tidligere Chelsea-manager Maresca, en ung og lovende trener som vil ta tøylene hos Citizens og forsøke å fortsette dynastiets ære. På Stamford Bridge annonserte Chelsea, etter nøye overveielse, offisielt at den taktiske mesterhjernen Xabi Alonso ville ta over den blå Chelsea-trøya, i et forsøk på å omgruppere seg og returnere til tittelkampen. I mellomtiden tok Manchester United en avgjørende avgjørelse, og omsatte midlertidig manager Michael Carricks enestående prestasjon til langsiktig tillit og gjorde ham offisielt til permanent manager.

Fra Mikel Arteta som ledet laget sitt til tittelen, til Marescas ankomst til Manchester City, til Alonsos ledelse av Chelsea og Carricks permanente ansettelse i Manchester United, gjennomgår Premier League-tittelkampen en enestående omforming. Disse generasjonsskiftene i disse toppklubbene indikerer at neste sesongs Premier League ikke lenger vil være en avfære for ett lag, men en hard kamp mellom mange utfordrere. Når nye managere tar på seg draktene sine, vil nye taktiske filosofier og lagkulturer kollidere intenst, noe som ikke bare påvirker utmerkelsen, men også hvem som kan etablere sin egen æra med dominans i de kommende årene.